Lanserer nytt navn på innvandrere

Lanserer nytt navn på innvandrere

Vi ønsker å nå fram til dem det gjelder i debatten om integrering. Da er det dumt å la ordbruk bli en hindring. Men hvilke ord skal vi bruke om dem som kommer hit?

Det sier mye om overfølsomheten i Norge at det har vært masse fram og tilbake om dette i årevis.

Les også Sarah Gaulin: Ikke lenger «bare kriminalitet» – men urban krigføring

Greie ord i starten

I den første fasen på 1970- og 80-tallet snakket vi bare om innvandrere eller arbeidsinnvandrere, som jeg husker det. Altså de som var født i andre land, og hadde innvandret til Norge, ofte for å jobbe.

Det var et nøytralt ord bygd på faktiske forhold, og det var ikke noe diskusjon om det.

Etter hvert som det ble flere norskfødte med innvandrerforeldre som vokste opp her, begynte vi å snakke om innvandrerbakgrunn. Det ble en fellesbetegnelse for de som hadde innvandret og barna deres.

SSB bruker disse begrepene på denne måten i sine statistikker den dag i dag. Altså innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og personer med innvandrerbakgrunn.

Dette høres jo logisk ut, og burde være greit for alle.

Hvis enkelte legger noe negativt i begrepet «innvandrerbakgrunn», skyldes det andre ting enn selve ordet.

For min del har jeg stort sett brukt det i tretti–førti år. Det har nok hendt jeg har variert med minoritetsbakgrunn, egentlig uten god grunn.

Les også: Jan Bøhler

Ikke lett å henge med

Men underveis har det meldt seg mange røster som vil at vi skal bruke andre begreper.

Til ulike tider skulle vi istedenfor innvandrerbakgrunn snakke om både flerkulturelle og multikulturelle, eller om våre nye landsmenn og melaninrike mennesker.

Også minoritetsspråklige, etniske minoriteter, etnisk bakgrunn, og andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere brukes villig vekk.

Det har ikke vært lett å henge med.

Her kan du lese mer av Jan Bøhler

Noen av de nye ordene har kommet og gått, og aldri helt blitt språklig felleseie. Hensikten er sikkert å finne begreper som er positivt ladet.

Men problemet er at de kan tilsløre debatten, og folk skjønner det. De nye ordene har ikke sagt klart hva saken gjelder, slik innvandrerbakgrunn gjør. De blir kunstige og konstruerte, og kan skape mer forvirring enn opplysning.

For eksempel:

• Å være flerkulturelle og multikulturelle kan vi alle være. Vi lever jo mer og mer midt oppi trender og impulser fra hele verden, og lar oss påvirke av det.
• Å være melaninrike høres det veldig rart ut å snakke om for alle oss som ikke vil skille mellom mennesker ut ifra hudfarge.
• Å være minoritetsspråklige blir feil å si om personer med innvandrerbakgrunn som snakker godt norsk, og bruker det som sitt naturlige morsmål.
• Å være våre nye landsmenn er hyggelig og inkluderende 17. mai-språk, men blir for generelt til å fungere i debatt og informasjon.

Så vi står igjen med ordet innvandrerbakgrunn som det mest presise. Det gjør at alle vet hva vi snakker om.

Det er ingen grunn til å legge noe fordomsfullt i selve ordet.

I de senere årene har jeg inntrykk av at det har kommet mer tilbake, og festnet seg igjen. Folk blir lei av alt knotet og forsøkene på å være politisk korrekte.

Les også Asbjørn Svarstad: Domstol bedriver egen asylpolitikk

Enda mer tilslørende

Men her om dagen ville Aftenposten løse problemet.

I en artikkel om skikk og bruk ba de Antirasistisk Senter om å gi oss det rette svaret. Som forventet slo de fast at verken innvandrerbakgrunn eller minoritetsbakgrunn er egnet.

Hva vil de, omfavnet av forunderlige Aftenposten, ha oss til å si isteden på jobben og andre steder?

Jo, begrepet «mennesker av global majoritet» er mye bedre, ifølge dem.

På denne måten vil de understreke at personer med ikke-vestlig bakgrunn er i et stort flertall i verden – hva det enn måtte ha å gjøre med integrering i hverdagen her hjemme. De hentet det visstnok fra internasjonale kilder.

Når vi vil snakke om bakgrunn og integrering på jobben, i bomiljøet, i idrettslaget også videre, skal vi altså bruke en ny språkblomst.

Politisk korrekthet

Den er enda mer intetsigende og tilslørende enn noe jeg har hørt til nå. Jeg tviler sterkt på om mine venner med innvandrerbakgrunn vil skjønne hva jeg prater om, hvis jeg begynner å kalle dem «mennesker av global majoritet».

Det eneste alle forsøkene på å lage mer politisk korrekte ord enn innvandrere og innvandrerbakgrunn fører til, er at debatten stadig blir avsporet og tilslørt.

Folk blir skeptiske hvis språket er tildekkende. Det ville tjent alle som ønsker god integrering å bruke enkle og forståelige begreper, istedenfor å komme med stadig nye konstruksjoner.

La oss heller komme til saken.